Det var snakk om DLD lenge før den 22.juli, dagen hvor Norge gikk i svart. Den 4.april 2011 ble det vedtatt at datalagringsdirektivet skulle vedtas og bli en del av Norges hverdag. Det vil med andre ord si at den 4.april var dagen vi skulle miste friheten i Norge.

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Opplysningene skal lagres hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan f. eks. politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert lagrede data som omhandler den saken/personen som etterforskes. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker.

Ja, vi skal vist overvåkes, storebror Jens skal se og vite alt om oss.

Jeg vil ikke si at tankene ble BEDRE etter den 22.juli. Her om dagen leste jeg i en avis at Oslo har bestemt at all parkering bak Stortinget skal bli forbudt. Igjen ser jeg at Norge er livredd for at nøyaktig det samme skal skje igjen, at det blir satt en bil bak stortinget og at en ny bombe sprenges på nøyaktig den samme plassen. Norge tenker ikke fremover, vi står bare stille på en dato og er redd for at det samme skal skje igjen og igjen. Ruster vi opp og forsvarer oss på ett punkt blir vi svakere på flere andre steder.

Hva må egentlig til for å få rustet opp Norge til å bli ett moderne og fritt land? Vi kan jo begynne med å bytte ut stortingspolitkerne. Norge er for snilt, hvor mange millioner var det vi fikk inn fra andre land etter 22.juli? Det var en god del, hva gjorde vi med dem? Vi ga dem bort til fattige barn i Afrika, når nøden var størst i Norge med hvor mange pårørende? Vi må begynne å tenke mer på oss selv og utvikle veier og jernbane. Hadde vi tenkt mer på oss selv og ikke gitt så mye bort til andre så ville vi sluppet spørsmål om det lønner seg økonomisk og om vi i det hele tatt har råd.

I det siste har jeg sett totalt meningløse artikler i landets aviser, ikke overraskende så er dagbladet en del av disse.. Overskriftene skriver under kultur-kategoriene at dataspill ødelegger dagens ungdom og familier.

Medietilsynet er kjent med at barn spiller voksenspill. Deres egen undersøkelse (Barn og digitale medier 2010) viser at 30 prosent av 12-åringene har spilt dataspill med aldersgrense 18 år, opplyser rådgiver Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen.

Les også:- Sprøtt at barn skal kose seg med blod og gørr

- Selger spill med høyere aldersgrense

Barn får også tilgang til voldelige spill på andre måter enn at foreldrene kjøper til dem. Dette kan være via søsken, venner eller kanskje til og med over disk i butikken.

- Vi vet at det er forhandlere som ikke stiller de rette spørsmålene eller selger spill med høyere anbefalt aldersgrense til småunger, men generelt er bransjen opptatt av ikke å gi bort krutt til småunger, sier Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen i Medietilsynet.

For selv om det står en anbefalt aldersgrense på spillenes cover, er ikke butikkene lovpålagt å følge disse.

Jeg sier dette kun én gang: det er hverken de som utvikler spillene eller de som selger spillene videre sin oppgave å være barnevakt for dine unger! Om du skal la ungene sitte med ett spill som handler om blomster og ikke bier, men samtidig se på nyhetene og i avisene at det både i irak i flere år og den 22.juli bare i år har det skjedd ting i verden som får barn til å lure på hva det er og hvorfor det skjer. Er det bedre å la dem få interessen via kanalene i verden enn å la dem herje i spillverden og vite at det som skjer er virtuelt? Sett heller grenser enn å skjerme dem helt! Settes det aldersgrenser på spill pirrer det nyskjerrigheten..

For å ta ett eksempel fra når jeg var liten og det var en pornosak på nyhetene MED klipp. Pappa reagerte raskt nok til å sette over til en annen kanal eller å skru av tven i 5 minutter isteden for å sette seg ned meg meg og forklare hva det var og hvorfor damen lå lent over bordet mens hun tok seg på puppene. Hvor mye bedre er det ikke å begynne å fortelle om jenter og begynne å fortelle om blomster og bier isteden for å skulle skjerme meg som 11 åring og nyskjerrigheten over det lille jeg så pirret meg veldig?

- “Jeg husker kamper mellom cowboyer og indianere i skogen, med kruttlappistoler. Jeg tenker at dagens skytespill kanskje ikke er så langt unna” er en av kommentarene på VG. Hva er forskjellen mellom en kruttlapp-pistol og en pixelfiende? Meningn er det samme.